Så var det endelig sommer, noe som gir en ypperlig anledning til å senke skuldrene og ta et tilbakeblikk. EMS Norway startet som, og er vel fortsatt, det man kan kalle en grasrotbevegelse. Initiativet bak norsk ambulansemesterskap har vært båret frem av de ansatte selv, og suksessen fra i fjor bekrefter at det er interesse for slik konkurranse i Norge. Det var utrolig kult å se hvordan yrkestilhørighet og faglig stolthet var med på å skape en fellesskapsfølelse blant alle som var tilstede. Vi ble en stor prehospital familie uavhengig av geografi, organisasjonstilknytning og yrkesbakgrunn slik det overordnede målet har vært hele tiden. Det var en fantastisk opplevelse!

Vi har hatt et langsiktig mål om regionale konkurranser som en form for kvalifisering videre til nasjonalt mesterskap. Skal man lykkes med å skape en treningstradisjon så er lokal tilhørighet og eierskap viktig tror jeg. Så hvorfor vente? Allerede i høst tar ambulanseavdelingen ved sykehuset i Vestfold initiativ og arrangerer første fylkesmesterskap i september. Det markerer en ny milepæl nesten nøyaktig ett år etter det nasjonale mesterskapet.

Så hvor går veien herfra? Hvordan skal EMS Norway utvikles i en retning som skaper inspirasjon og faglig engasjement i alle landets helseregioner? Ser vi mot utlandet, hvor nasjonale og internasjonale samlingsarenaer som dette er vanlig i betydelig større formater, må det være lov å håpe at vi i Norge også kan markere oss på sikt. For å komme dit forsøker vi å jobbe etter to prinsipper:

  1. Holde alt åpent for endring, tilpassing og forbedring. Arrangementet i fjor var ingen ferdig fasit. Sånn skal det være, det ville heller vært bekymringsfullt om det ikke var forbedringspunkter å strekke seg etter første året.
  2. Samarbeid, samarbeid og mer samarbeid. For å lykkes i et lite land som Norge med en enda mindre ambulansetjeneste må man bort fra gammaldags proteksjonisme og slutte sitte på flere tuer men heller dra nytte av hverandre, utvikle oss og finne løsninger i felleskap.

Men nå er det sommer, sol og ferie som er i fokus. Tid til å lade batteriene sammen med venner og familie. Selv er jeg så heldig å skulle få lov til å bli far for første gang i september, årets største prosjekt for min del. Noen ting er tross alt viktigere enn blålys og sirener. Så arbeidet med neste års mesterskap vil Øyvard Sørensen og de andre i prosjektgruppa ta seg av. Det er jeg sikker på kommer til å bli minst like bra som fjorårets.

Så vil jeg avslutningsvis takke alle som har engasjert seg og bidratt så langt i år, og ønske dere en riktig god sommer!

Med vennlig hilsen

Thomas Renngård, leder EMS Norway
Skjermbilde (1)

 

 


18379283_10158797360535226_1180945019_o