Et av lagene holder på med HLR kvalitetsmåling en av tre under nasjonalt ambulansemesterskap. Foto: Ole Kristian Andreassen
Under pressure you DON`T RISE TO THE OCCASION, you sink THE LEVEL OF YOUR compression depth and increase your ventilation volume.
Utdrag av forskningsartikkel. Av Astrid Harring & Thomas Renngård, EMS Norway
Dette er hovedfunnene vi gjorde når vi I det Nasjonale ambulansemesterskapet målte våre 14 deltagerlag i tre forskjellige HLR situasjoner.
Lagene, bestående av tre deltagere, ble først målt på BHLR på bakken, med dukke og god plass. Slik vi alle øver på stasjonene rundt i vårt land. Deretter ble de testet i BHLR i stillestående ambulanse med dukken på båren. Disse testene var ikke en del av konkurransen og foregikk ved registrering første dag. Godt uthvilte og spente kolleger tok utfordringen, organisert av NAKOS (Nasjonal kompetansetjeneste for prehospital akuttmedisin).
Under konkurransen var det lagt inn en ren AHLR oppgave. En eldre mann var funnet av forbipasserende i skogen ved et tjern. Ambulansene kobler opp sine ulike multimonitorer og får ventrikkel flimmer som startrytme.
Ved hjelp av Laerdal* sine avanserte dukker har vi fått elektronisk tilgang til resultatene fra mesterskapet. Disse er lagt inn i et statistikkprogram, SPSS, som gjør at vi kan si noe om kvaliteten på behandlingen.
Hands off tiden øker
Hands off tiden må være to sekunder for å gi plass til ventilasjoner. Vi ser de fleste får dette godt til, men den øker noe i ambulansen. Ett lag hadde problemer med masken og mistet derfor noe fokus på kompresjonene mens de problemløste og fikk nytt utstyr, men jevnt over kun en liten økning på under 1 sekund i gjennomsnitt. Grunnen til at den stiger til over 8 sekunder under AHLR vil trolig skyldes analyse funksjonen. To lag velger å sjokke i manuell modus, det er uvisst om de benyttet analysefunksjon eller tolket scoopet selv.
Kompresjonsdybden synker mens frekvensen holder seg
Kompresjonsfrekvens er innen for det anbefalte 100-120min. Kompresjonsdybden er synkende. I BHLR holder de fleste fokus og god dybde, når dukken flyttes til ambulansen faller den dramatisk. Da havner snittet under nedre anbefalte grense. Laveste gjennomsnittlige dybde er 3,5 cm som når vi senere går gjennom tidsserien vil se tidvis har vært enda mer overfladisk. Vi vet det er vanskelig å komprimere i bil, og vi vet vi er for dårlige til å øve på det. Madrassen gir etter, bilen gynger og man finner ingen god stilling å komprimere i.
Også under AHLR faller dybden hos alle. Man kan spørre seg om det er fordi vi mister fokus til fordel for avanserte tiltak eller om man blir sliten av å holde på i 10 minutter, selv om lagene rullerte på uøver og flere koblet opp LUCAS brystkomprimator.
Bilde 1: Ventilasjoner pr 3min BHLR. * ikke statistisk signifikant. Det kan se ut som «De som ventilerer sjelden ventilerer lite og de som ventilerer ofte ventilerer mye». Ved +/- 95 er det betydelig bedring.
Mister fokus på ventilasjoner
Til sist har vi ventilasjonene. Holder man en kompresjonsrate på 120/min skal man ha ca 8 ventilasjoner i minuttet. Vi ser her at ventilasjonsraten er lav også under BHLR hvor det ikke trengs tid til analyse og defibrillering. Dette vil vi se nærmere på i tidsserier.
Ventilasjonsvolumet derimot er det lett og se vi må korrigere. Ved AHLR hadde alle lagene lagt ned supraglottisk luftveishjelpemiddel, ingen holdt seg kun til maske-bag og ingen intuberte. Volumet holdt en økende trend. Noen gav tilbakemelding på at det var vansker med å se brystet på dukken heve seg som kan forklare noe av utfallet. Man kan også spørre seg om volumet øker når motstanden blir borte ved nedleggelse av luftveishjelpemiddel eller om ventilasjoner mister fokus etter hvert som senarioene blir mer avanserte.
EMS Norway sine funn viser at vi blir gode på det vi øver på, men at vi i fremtiden må øve bredere og mer spesifikt på situasjoner vi kan komme over. Vi tror at om våre kolleger får muligheten til å øve med tilbakemeldinger og kan korrigere i ettertid eller underveis, vil kvaliteten raskt forbedres.
Utstyr og økonomisk støtte mottatt av Laerdal foundation, Lærdal Medical, Physio-control now a part of Stryker, Nasjonal kompetansetjeneste for prehospital akuttmedisin (NAKOS), Oslo universitetssykehus HF, Stiftelsen Norsk Luftambulanse, Prometheus Medical Nordic og Handicare.
http://Skapd.no
Sjekk også ut:
Bildequiz: akutt koronar sykdom
Videopod – Prehospital diagnostikk av NSTEMI infarkt
Paal H.H. Lindenskov: Barn – Ikke fullt så skremmend
