Bloggforfatter Erik Andersen jobber som paramedic i Helse Fonna. Han er opptatt av at vi må bli flinkere til å tørre å prate om våre egne feil og lære av hverandre. Foto: Erik Andersen

Alt gikk perfekt, men….

Oppdraget

Det er vår i luften, sola skinner og morgenfrosten ligger fremdeles i gresset. Yr.no sier at det skal bli hele 12 grader i dag, men temperaturmåleren i bilen på vei til jobb viste bare 1. Vel fremme på jobb nytes kaffekoppen under morgenmøtet før du og makker tar for dere dagsjekken på ambulansen. Det går ikke mange minutter før alarm: «RØD respons. Singelulykke. Motorsyklist kjørt av veien.»

Under utrykning planlegger du og makker oppdraget. Dere tar høyde for alle eventualiteter, gjør en fordeling av arbeidsoppgaver og hvem som tar med hvilket utstyr.

Ved ankomst skadested ser dere motorsyklisten har dratt ut til høyre og ligger sammen med sykkelen 12-15 meter fra veien. Planen settes i verk. «ABC OK, ikke kritisk» Lav hastighet. Fikk sykkelen oppå beina da han veltet. Topp til tå undersøkelse avdekker ankelfraktur og en pasient som fryser. 

Behandlingen går nesten etter planen: får ikke smertelindret adekvat. Klarer ikke å etablere PVK (perifer venekateter) da han er for kald perifert. Grovreponerer og spjelker, og håper på å få etablert PVK i ambulansen. Pasienten fraktes bort til båra som er satt klar bak bilen. Båra lastes inn i mens makker setter seg i ledsagerstolen for å fortsette undersøkelse og behandling. Du starter med å samle inn utstyret ved sykkelen og legger sekkene på plass før dørene lukkes og transporten starter.

Makkerpraten

Etter avlevert pasient, ryddes og etterfylles utstyr mens dere tar en kjapp gjennomgang av oppdraget.  «Hadde vi gjort noe annerledes om vi skulle gjort dette igjen?» spør du makkeren. Egensikkerhet ble ivaretatt. Pasienten ble undersøkt etter PHTLS prinsipper, og behandlet etter protokoll og prosedyre. «Men han var jo ganske kald da» sier makker. «DØRENE» utbryter jeg. «Vi glemte å lukke bakluka og sidedøra når vi kom frem» Man får ikke en varm og god sykekupé om alle dørene står på vidt gap. Det blir omtrent som å stå ute med en hårføner for å få temperaturen til å stige.

Det kan gjerne ikke virke som mye, men tenk etter selv hvor godt er der å sette sett inn i en varm og god bil når du er kald. La oss huske å lukke dørene. La oss gi pasienten den beste opplevelsen når han først har vært uheldig.

Konsekvensene

I denne historien gikk alt bra. Pasienten kom seg til sykehus, selv om han fortsatte å fryse i ambulansen under transport. Allerede når kroppen utsettes for kulde vil perifere kar trekke seg sammen, slik at det blir vanskeligere å etablere venetilgang. Når man fryser vil en også få et økt oksygenbehov grunnet muskelarbeid for å generere varme. Økt muskelarbeid gir økt hjertearbeid, som nødvendigvis ikke er positivt om en har en pågående blødning.

Vi vet jo at nedkjøling påvirker koagulasjonen i blodet. Men visste du at koagulasjonen er halvert ved kroppstemperatur på 34 grader. Nå var ikke blødning et tilfelle hos pasienten i historien over, men hva om du har en pasient som blør. En hypoterm pasient vil kanskje blø 3 liter fremfor 2 om den hadde hatt normaltemperatur.

Hva om historien ikke hadde vært på en landevei et stykke utenfor sentrum, men midt i sentrum natt til søndag. Hvilke konsekvenser kan vi da stå over om dørene på ambulansen står oppe? Nå tror jeg ikke folk bevisst tar seg inn i en ambulanse for å forsyne seg av utstyr, men vi vet jo alle at alkohol har ikke bare én gang ført til dårlig dømmekraft som igjen kan føre til uheldige konsekvenser både for oss og for pasient.

Innrømmelsen

Jeg har selv rykket ut til person i sjøen på en ungdomfest. Når vi ankom lot vi bilen stå på tomgang med varmeapparat på maks for å kunne ivareta en hypoterm (nedkjølt red.anm) pasient. Makker og jeg gikk ut for å se etter den tilskadekomne, og hørte etter litt en turtallsøkning fra ambulansen. Vi løp tilbake til bilen og fant to gutter i førerkupeen. De hadde låst dørene på ambulansen og ruset motoren. Hysterisk morsomt? Ikke i det hele tatt, spesielt ikke da bilen sto på kaikanten. Jeg skal love dere at det ikke var en god følelse.

Nå har du akkurat lest hva jeg som skjedde da jeg gikk fra ambulansen i beste mening, men lot den stå ulåst med motoren i gang.

Jeg har en sterk mistanke om at også flere har en historie knyttet til en gang da man lot dørene på ambulansen stå på vidt gap, glemte å låse den, eller forlot bilen med nøklene i. La oss hjelpe hverandre å bli flinkere til å lukke sidedører og bakluker. Ta deg de sekundene det tar å lukke sidedøra på den første ambulansen når du kommer som den andre eller tredje ressursen på et skadested.

La oss hjelpe hverandre. La oss spille hverandre gode!

Ha en fantastisk dag!

Erik Emberland Andersen

Paramedic, Helse Fonna HF


Lyst til å bidra med blogginnlegg? Send oss en e-post: post@emsnorway.no

Bli medlem av EMS Norway

Mange er ikke klar over at EMS Norway også er en frittstående og uavhengig medlemsorganisasjon. Kontingentinntekten fra medlemmer var av avgjørende betydning for mesterskapet og er verdifull støtte i arbeidet med fagkonkurranser, både lokalt og nasjonalt.

Les mer om medlemskap i Ems Norway her:

https://www.emsnorway.no/medlemmer/