Bygg lag! Slik lyder sommerens oppfordring til vår bloggforfatter. Hvordan stiller det seg egentlig, er vi flinke nok til å ta vare på de som er nye i faget, og i tjenesten i disse varme sommermånedene?

Tekst og foto: Erik Emberland Andersen

Da er vi halvveis i sommeravviklingen i mitt helseforetak. For min del kan jeg ikke si annet enn det har gått smertefritt. Jeg, en mann i min beste alder, som har over 15 års erfaring fra prehospitalt arbeid i ambulansetjeneste. Men hva med han eller hun som akkurat har fått fagbrev? Hva med den ufaglærte vikaren, eller lærlingen som akkurat har bestått utsjekk som andremann? Er vi flinke nok til å følge opp og ta vare på de som er ny i faget, og ny i tjenesten i disse varme sommermånedene?

Jeg liker sommerperioden på jobb. Det er tiden på året hvor sjefene har ferie, kveldene er lange og været er finere enn resten av året. ( Ja selv på vestlandet hvor det er kronisk høyere luftfuktighet enn i resten av landet. LES: REGN) Ferietid er vikartid. Tiden hvor dem med mindre erfaring og kortere ansiennitet jobber fullt i hele perioden. Hvordan ivaretar vi som erfarne fagarbeidere våre ferskeste kolleger?

«Men hva med han eller hun som akkurat har fått fagbrev? Hva med den ufaglærte vikaren, eller lærlingen som akkurat har bestått utsjekk som andremann? Er vi flinke nok til å følge opp og ta vare på de som er ny i faget, og ny i tjenesten i disse varme sommermånedene?»

Begynnelsen

Jeg husker godt da jeg var fersk. Den gang da jeg kjørte i andrelinje for Røde Kors. Det var den gang ambulansene var røde og hvite, og hadde sirene på taket. Det var stas å snakke med dem som kjørte ordentlig ambulanse, altså føstelinje eller ambulansetjenesten om du vil. De som rykket ut på akuttoppdrag. De som både hadde kulere uniformer og mer utstyrte biler. Dette var de virkelige heltene. De var i alle fall mine helter, de så jeg opp til. Tenk på alt de fikk oppleve. Tenk på alle de spennende oppdragende de hadde. Jeg var grønn av misunnelse og hadde ikke tall på alle spørsmålene jeg satt inne med.

Nå er vår Herres tidsregning kommet så langt at det er jeg som er han som har ambulansen med mest utstyr, og det er jeg som får dra på alle de spennende oppdragene. Ved å ha kommet hit jeg er i i dag følger det ansvar. Et ansvar om å bygge lag. Et ansvar om å få med alle, og å bygge alle opp. For når det virkelig gjelder så er alle på vakt på et og samme lag. Et lag som har et felles mål, nemlig pasientene. Da er det vår plikt som erfarent ambulansepersonell og paramedics, å favne om alle og bygge dette laget. Dette er en kontinuerlig prosess, da det alltid vil være variasjoner på hvem som stiller til start de enkelte dagene.

Hvis ikke personellet på andrelinjebilen er kjent med utstyrsplasseringen i din ambulanse, så vis dem. Det er hjelp til selvhjelp den dagen du får assistanse og ber dem ta med utstyr frem til pasienten.

Ta grep

Det er lett å få en litt bakoverlent holdning nå som sommervarmen er kommet, og det som er mest fristende med beredskapstiden er å få litt sol på leggene…og kanskje nyte en is eller to. Enkelte tjenester har en litt mer hektisk hverdag hvor listen av ventende oppdrag ikke ut til å minke, og alt en lengter etter er en liten pause. Tenk om vi kan sette av litt tid hver vakt til repetisjon. Husker du utblandingen av adrenalin på forstøver til barn over og under 10 kilo? Det kan godt være du gjør, men hva med den ferske vikaren? Hvor lang tid tar det å slå opp i prosedyreverket og gjøre en kjapp repetisjon av en slik prosedyre? 5 minutt? Det er en tid vi alle har, travelt eller ikke.

Om det er personell fra andrelinje eller den ferske vikaren. Det kan til og med være kollegaen som har vært der lenger enn deg. Ta deg tid, eller rettere sagt, INVESTER tid i teamet. By litt på deg selv, ta initiativ til en liten prosedyregjennomgang! Dette er noe du kommer til å ha igjen for senere.

Ta mitt ord for det, jeg VET det virker!

En suksesshistorie fra virkeligheten, fra min virkelighet.

På en av mine internundervisninger inviterte jeg politiets vaktmannskap. Med dette hadde jeg en flerdelt agenda.

  1. Tilby en enkel oppfriskning av basale ferdigheter til politiet
  2. Bli bedre kjent med dem man arbeider sammen med ute
  3. Øke graden av utstyrs-kjennskap. Hva er ikke bedre enn at politiet kan hente båra fra ambulansen?

Politiets vaktmannskaper ble fremover faste gjester på internundervisningen. Etter hvert fikk jeg melding fra en kompis i brannvesenet. Det hadde gått gjetord om undervisningen på ambulansestasjonen, og de ønsket å delta med en mann eller to. Dette var helt strålende tenkte jeg, og ga selvfølgelig tommel opp.
Påfølgende internundervisning, som startet med 7 ambulansepersonell på vakt, ble styrket med en brigade fra brannvesenet, fire patruljer fra politiet og mannskaper fra UEH (utrykningsenheten til politiet). Den dagen foreleste jeg for over 30 personer i undersøkelsesmetodikk.

Dette er hva jeg kaller å bygge lag. Jeg har ved flere anledninger etter jeg startet med en felles lavterskel internundervisning, selv fått hjelp av de andre nødetater til pasientarbeid. Jeg har også fått tilbakemelding om hvordan disse korte uformelle undervisningene har hjulpet brannvesen og politi i deres oppdragsløsning.

Det er ikke så mye som skal til. Begynn med 5 minutter sammen med makker hver vakt!

Ha en fantastisk sommer! BYGG LAG!

Feriehilsen

Erik Emberland Andersen
Paramedic, Helse Fonna HF


I feriemodus🌞

Om bloggforfatter

  • Paramedic ved Helse Fonna HF. Bosatt i Haugesund.
  • Bakgrunn fra Forsvaret og Telemarks-bataljonen. Tidligere jobbet i Sykehuset Østfold og som AMK operatør
  • Lidenskapelig engasjert i ambulansefaget og profilerer dette på Instagram som «paramedic Erik»
  • EMS Norway ambassadør og blogger


Hold deg oppdatert, meld deg på vårt nyhetsbrev!


Siste saker fra aktuelt:


Engasjert i prehospital tjeneste og vil bidra med innlegg på bloggen vår om ambulanserelaterte tema?

Kontakt Sindre Vang